Er det egentlig så lurt å låne naboens bil?

(17.09.2026) Vi forstår selvsagt at det kan være fristende å “bare” låne bilen til naboen, onkel eller andre kjente. Som oftest går det også helt bra. Men har dere snakket om hvor mye lånet egentlig koster, eller hva dere gjør hvis uhellet er ute?

Mange som låner bil privat sitter ofte igjen med en litt dårlig bismak etter at regningen er gjort opp. Det kan du unngå ved å bruke en profesjonell utleier, eller bildelingsselskap.

Hva koster det?

Hva koster det egentlig å kjøre bil? Det spørsmålet er ikke så enkelt å besvare som man skulle tro. Når du da låner bilen, hva er det egentlig rimelig at du betaler for? Mange som låner bil privat sitter ofte igjen med en litt dårlig bismak etter at regningen er gjort opp. Er det bare snakk om en engangshendelse, så er det som oftest ikke noe problem. Lånet kan enkelt gjøres opp med en flaske vin, blomster, eller som et innskudd i tjenestebanken. Er det derimot noe du gjør jevnlig, eller du skal på en lengre tur, så er det kanskje lurt å tenke seg litt nøyere om.

De fleste er oppmerksom på kostnader forbundet med drivstoff, bompenger og parkering. Men hva med forbruk av dekk, verditap, forsikringspremie, service eller alle andre ting som kan bli utslitt og krever vedlikehold - skal det regnes inn, og i så fall hvordan? Mange tenker ikke på disse tingene i form av en kostnad per kilometer. Det kan ofte være riktig, men bare hvis turen er kort og/eller utlånene er få.

• Dekk har en begrenset levetid og koster mye når du må bytte de. Bruker du de ikke opp, vil slitasjen normalt trekkes fra salgs- eller innbytteprisen.

• Verditapet er nok i større grad knyttet til bilens alder, enn kilometer. Men ikke helt. De fleste vil betale mer for en fem år gammel bil med 120.000 km på telleren, enn 180.000. Leaser du bilen er det også lagt til grunn et antall kilometer. Kjøres bilen lengre, kan det bli grunnlag for “påkost”, en ubehagelig overraskelse i form av ekstra kostnad ved innlevering av bilen etter endt leasingperiode.

• Forsikringen er også betalt årlig til en fast kostnad. Også her er det imidlertid lagt til grunn et antall kilometer. Når de inkluderte kilometerne overstiges, øker premien.

• Service må vanligvis gjennomføres årlig, eller etter et visst antall kilometer - og da det som inntreffer først. Igjen har det lite betydning for et lite utlån, men kan bli dyrt dersom bilbruken øker vesentlig.

• Alle bevegelige deler i en bil (og noen til) blir slitt med alder og, nettopp, kjørelengde. En elbil har relativt sett ganske få slike deler, men de bærer ofte mer vekt og slites raskere som følge av et tungt batteri og mye motorkraft. Når disse tingene ryker, ryker også pengene fort. De aller færreste tenker på det når de låner en bil, men det er i aller høyeste grad relevant.

Så, hva blir konklusjonen etter alt dette?

Dersom du virkelig skal gjøre opp for deg, så ender du opp omtrent med de prisene vi tar for leie i Bilkollektivet per time og kilometer. Skal du kun dekke de variable kostnadene, de som er direkte forbundet med hver ekstra kjørte kilometer, så er vår kilometerpris et godt utgangspunkt. Så finnes det selvsagt biler som er langt dyrere i drift enn de vi har (men ikke så mange som er billigere enn feks Yaris budsjettklasse og Opel Corsa-e). Prislisten finner du her.

Hvorfor det blir sånn: Som non-profit-bildelingsaktør er våre priser akkurat nok til å dekke inn kostnadene på bilene. For at økonomien skal gå opp i det lange løp, må vi må alltid regne alle kostnadene inn i hvert eneste leieforhold. Du vil kanskje innvende at vi også har ansatte, kontorer, it-systemer og annet? men det er kostnader som langt på vei dekkes av medlemskontingenter, og i tillegg gjennom at vi nok betaler vesentlig mindre for innkjøp, reparasjon og service per kjørte kilometer enn privatbileiere.

Det dyre uhellet

Så, når dere nå er enige om kostnadsfordelingen ved utlånet, er vel alt bra? Tja. Hva hvis det skjer et uhell? Kanskje du treffer en fortauskant med en av felgene, en stolpe i parkeringsgarasjen, eller noen treffer bilen mens den står parkert (og ikke legger igjen lapp). Mange biler (omtrent 60 - 70%) har kaskoforsikring som dekker skade på egen bil. Da er jo alt greit, eller? Nei, dessverre. I mange skadesituasjoner er det alt annet enn klart om det lønner seg å bruke forsikring til reparasjon, og i tillegg til eventuelle utgifter kan det også bli mye etterarbeid.

Vanlig egenandel på kaskoforsikring er mellom 4.000,- og 12.000,- kroner. I tillegg kommer ofte et kostbart tap av bonus i etterkant av forsikringsoppgjøret. Bilen må også fraktes til og fra verksted, og det er alltid risiko for at skadeomfanget er større enn anslått. Små skader, som for eksempel en kantkjørt felg, parkeringsripe eller liknende, vil i mange tilfeller være langt billigere fikse med mikroreparasjon enn å bruke forsikring. For en ufaglært privatbileier kan det imidlertid være svært vanskelig å vite at ikke det er skjulte skader. Da blir det fort dyrt. Det er også veldig vanlig at verksted bruker nye deler fremfor å reparere eller skaffe brukte deler. De har gode grunner til det, men gunstig for økonomien (eller miljøet) er det ikke.

Leier du hos Bilkollektivet kan du få egenandel ned til 1.900,- kr og du mister ikke bonus. Vi har egne fagkyndige og bruker alltid billigste form for reparasjon og/eller brukte deler så langt det er mulig. Som bruker er du i tillegg dekket av mobilitetsgaranti og medlemsservice/hjelpetelefon. Vi håndterer skader og uhell hele tiden og har en profesjonell og avklart holdning til de fleste situasjoner som oppstår.

Låne eller leie?

Mens privatlån kan være en lunefull ordning, er de fleste forhold og eventualiteter regulert og ordnet på forhånd dersom du bruker bilutleie eller bildeling gjennom en profesjonell part. Som non-profit-organisasjon vil du ikke betale mer enn den reelle kostnaden for turen uansett, og vi har ingen annen agenda eller interesse enn å få til løsninger som er gunstigst mulig for medlemmene.

Det er også andre fordeler med å bruke Bilkollektivet. Les mer her!